Hopp til innhold

Eva Green

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Eva Green
FødtEva Gaëlle Green
6. juli 1980[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (44 år)
Paris (Frankrike)[5]
BeskjeftigelseKomponist, skuespiller, modell Rediger på Wikidata
Utdannet vedWebber Douglas Academy of Dramatic Art
American University of Paris
Cours Florent
École Internationale Bilingue- Victor Hugo School
Lycée Fénelon Sainte-Marie
FarWalter Green
MorMarlène Jobert
SøskenJoy Green
NasjonalitetFrankrike
UtmerkelserBAFTA Rising Star Award (2007) (for verk: Casino Royale, tema for: 60th British Academy Film Awards)
Ridder av Ordre des Arts et des Lettres (2018)[6]
Empire Award for Best Newcomer (2007) (for verk: Casino Royale, tema for: 12th Empire Awards)
Aktive år2003 -
IMDbIMDb
Eva Green på Commons

Eva Gaëlle Green[7] (født 5. juli 1980 i Paris) er en fransk skuespiller og modell, som vokste opp i både Paris og London. Hun har blitt nevnt i Vogue hvor både utseende og skuespillerpersonligheten hennes ble beskrevet.[8] Hun har også blitt nevnt i The Independent og blitt beskrevet som «goth, livlig og sexy».[9]

Hun er datter av skuespilleren Marlène Jobert. Green spilte i teater før hun debuterte i den kontroversielle spillefilmen The Dreamers (2003) som vakte stor oppmerksomhet på grunn av flere nakenscener. Etter at hun spilte i Kingdom of Heaven (2005) og i James Bond-filmen Casino Royale (2006) ble hun mer berømt. Hun vant en BAFTA-pris for Bond-filmen og hun har også jobbet som modell for flere merkevarer.

Biografi

[rediger | rediger kilde]

Tidlig liv

[rediger | rediger kilde]

Eva Green ble født i Paris i Frankrike 5. juli 1980, og var datter av den fransk-algeriske skuespilleren Marlène Jobert og den svenske tannlegen Walter Green. Green har en toegget tvillingsøster som heter Joy og som ble født to minutter før henne.[10] Green har beskrevet familien sin som «bourgeois» som er en slags øvre middelklasse.[11] I tillegg har hun fortalt at hun er forskjellig fra søsteren sin.[12] Green er en naturlig blondine og farget håret sitt svart i tenårene fordi at hun syntes det kledde henne bedre.[13][14]

Green tilbragte store deler av oppveksten sin i Frankrike, men tilbragte også deler av den i Ramsgate, London og Irland.[15] Skolen hun gikk på var engelskspråklig.[13] Green har fortalt at hun var en stille elev[12], og utviklet en interesse for egyptologi da hun besøkte Louvre 7 år gammel.[16] Hun begynte å bli interessert i skuespill da hun så Isabelle Adjani i The Story of Adele H. da hun var 14 år gammel. Moren hennes var i begynnelsen bekymret og usikker på hvordan den sensitive datteren hennes ville kunne håndtere en skuespillerkarriere. I senere tid støttet hun datterens ønske.[15]

Personlig liv

[rediger | rediger kilde]

Green anser seg som en nerd.[16] Hun har sagt: «Folk oppfatter meg som kald når de først møter meg. Jeg pleier å holde meg på avstand og jeg tror at det er grunnen til at jeg ble interessert i skuespill. Det gjorde slik at jeg kunne gå med en maske».[17] Hun flyttet til Primrose Hill, London i midten av 2005.[10] Hun foretrekker den «landsby-lignende» atmosfæren i nabolaget i London.[15] Hun bor alene og refererer humoristisk til sin borderterrier, Griffin, som sin «ektemann».[16] Hun har derimot hatt en romantisk relasjon med skuespilleren Marton Csokas, som hun traff mens hun filmet Kingdom of Heaven.[15][18] Green mener selv at hun er en internasjonal skuespiller.[19] Hun kan snakke både fransk og engelsk flytende[15] og holder på å lære seg japansk[20]. Hun arbeider også med å perfeksjonere sin amerikanske aksent.[19]

Skuespillerkarriere

[rediger | rediger kilde]

Tidlig karriere

[rediger | rediger kilde]

17 år gammel[17] begynte Green ved Eva St. Paul Drama School i Paris for tre års studier, før hun tilbragte ti uker ved Webber Douglas Academy of Dramatic Art i London.[7] Green har sagt at da hun gikk på dramaskolen valgte hun alltid å spille ondskapsfulle roller, siden det var en god måte å takle følelsene sine på.[21] Green gikk på Tisch School of the Arts i New York City,[8] før hun returnerte til Paris og spilte teater.[15] Hun ble nominert til en Molière-pris for skuespillet sitt i stykket Jalousie en Trois Fax.[19]

Første filmroller

[rediger | rediger kilde]

Regissør Bernardo Bertolucci oppdaget Green i 2002 og beskrev henne som vakker. Hun aksepterte tilbudet hans om å spille i filmen The Dreamers (2003), til tross for protester fra foreldrene hennes på grunn av Maria Schneiders negative opplevelser etter å ha spilt i Bertoluccis Last Tango in Paris.[15] Green var med i flere lange nakenscener i filmen, noe hun følte seg komfortabel på settet[22] selv om hun var flau da familien hennes så filmen.[15] I tillegg til å spille i filmen, ble Green med på å skrive manus. Skuespillet hennes mottok god kritikk, med noen kritikere sammenlignet henne med Liv Tyler.[8] Green var overrasket over at ett minutt av filmen ble kuttet, før den ble sluppet i USA. Etter hendelsen sa hun: «Det er så mye vold, både på gata og på skjermen. De bryr seg ikke om det. Likevel tror jeg de blir skremt av sex». [15] Green spilte deretter i Arsène Lupin (2004) og hadde en lettere rolle som hun syntes var kjekt å spille i, selv om hun foretrakk tyngre og mer komplekse roller.[19]

«Korstog»

[rediger | rediger kilde]

Det var rollen hennes i The Dreamers som overbeviste Ridley Scott til å la Green spille i filmen Kingdom of Heaven i 2005, en film om korsfarerne, der hun spilte Sibylla av Jerusalem. Green ble ansatt bare seks uker før de første innspillingene begynte.[7] Green syntes det var spennende og stressende og plutselig delta så sent i filmproduksjonen.[21] Til hennes skuffelse, ble mye av scenene hun spilte i kuttet i den første versjonen av filmen.[7] Stephanie Zacharek fra Salon.com skrøt av Greens skuespiller presentasjon og mente at hun håndterte utfordringene knyttet til rollen bra[23], mens Nev Pierce fra BBC kalte karakteren hennes for «haltende».[24] Green ble fornøyd da historien til karakteren hun spilte ble vist frem i en annen versjon av filmen.[25] Total Film mente at de nye scenene forklarte tidligere ubesvarte spørsmål i handlingen på en god måte.[26]

James Bond-pike

[rediger | rediger kilde]

Green fikk rollen som Vesper Lynd i James Bond-filmen Casino Royale på kort varsel, på samme måte som i Kingdom of Heaven.[16] Hun ble kontaktet i midten av 2005, men avslo rollen da.[25] Den første innspillingen var allerede begynt, og regissør Martin Campbell bemerket at det å besette rollen var vanskelig fordi manuset ikke var ferdig, og de hadde ikke funnet en skuespiller med det riktige utseendet. Campbell så Greens rolletolkning i «director's cut»-versjonen av Kingdom of Heaven[27] og Green ble kontaktet igjen. Da hun leste manuset fant hun ut at Vesper-rollen hadde en dypere bakhistorie enn andre Bond-jenter.[25] Greens skuespill ble vel mottatt av kritikerne. Entertainment Weekly rangerte henne som den fjerde beste Bond-kvinnen og[28] IGN sa at hun var den beste femme fatale.[29] Hun vant BAFTA-prisen Rising Star Award og en Empire-pris for skuespillet sitt. Begge prisene ble stemt frem av det britiske publikumet.[30]

Senere roller

[rediger | rediger kilde]

Green spilte heksen Serafina Pekkala i film-versjonen av Det gylne kompasset (2007). Hun håpet også at de religiøse temaene i boken ville bli beholdt[25], men alle referanser til katolisismen ble fjernet fra filmen på grunn av hensyn til det religiøse publikummet.[31][32][33]

Green neste rolle var i Franklyn, i rollen som Emilia[34], en schizofren kvinne.[35] Personligheten hun viser er en plaget kunstner (som hun sammenligner med de levende personene Sophie Calle og Tracey Emin)[36], og Green beskriver den andre personligheten som «full av liv, tullete og god sans for humor».[35] Hun spilte også en rolle i filmen Cracks som hadde premiere i 2009.

Hun har tidligere uttrykt ønske om å returnere tilbake til teateret[22] og ikke arbeide i Hollywood fordi at hun mener at det er vanskelig å finne et godt manus der.[37] Men etter dette har hun spilt i flere filmer og TV-serier internasjonalt.

Modellkarriere

[rediger | rediger kilde]

I tillegg til sin skuespillerkarriere har Green vært modell for Breil, Emporio Armani, Lancôme, Heineken[16] og Christian Dior SAs «Midnight Poison» parfyme, i en reklamefilm regissert av Wong Kar-wai.[38]

Utvalgt filmografi

[rediger | rediger kilde]

Listen under er ikke komplett, se Internet Movie Database – Eva Green

Film og fjernsyn

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000028779, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Roglo, Roglo person ID p=eva;n=green[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ GeneaStar, GeneaStar person-ID greeneva[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.imdb.com, besøkt 24. oktober 2019[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.culture.gouv.fr[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b c d «Eva Green Biography». Yahoo! Movies. Besøkt 27. august 2007. 
  8. ^ a b c Monique Webber (januar 2007). «The Green Mile». Australian Vogue. s. 90. 
  9. ^ «Eva Green». The Independent Magazine. 14. april 2007. 
  10. ^ a b Charlotte Williamson (juni 2005). «Green Goddess». Harpers & Queen. s. 111. 
  11. ^ Richard Kern (2003). «Eva Green». Index Magazine. Besøkt 27. august 2007. 
  12. ^ a b Neil Young (30. desember 2003). «Eva Green: Confessions of a nervous». Neil Young's Film Lounge. Besøkt 27. august 2007. 
  13. ^ a b Steve Daly (2. oktober 2007). «Green Goddess». Vanity Fair. Besøkt 5. oktober 2007. 
  14. ^ «Eva Green: 'Yes, I really am a natural blonde!'». Metro (på engelsk). 6. august 2009. Besøkt 30. august 2019. 
  15. ^ a b c d e f g h i Stuart Jeffries (26. januar 2007). «He's the Bond girl, not me». The Guardian. Besøkt 27. august 2007. 
  16. ^ a b c d e Sharon Verghis (3. desember 2006). «Not easy being Green». The Age. 
  17. ^ a b Caroline Palmer (oktober 2003). «Mystery Girl». Vogue. s. 290. 
  18. ^ Cath Bennett (24. februar 2008). «Former Shortland Street star lands Bond girl». Sunday News. Besøkt 27. februar 2008. 
  19. ^ a b c d Daniel Schweiger (mai 2005). «All Hail The Queen: Eva Green Rules Supreme Over The Kingdom of Heaven». Venice. s. 60-63. 
  20. ^ «007 piangera sulla mia spalla» (på italiensk). Io Donna. desember 2006. s. 90. 
  21. ^ a b Anwar Brett (4. mai 2005). «Eva Green - Kingdom of Heaven». BBC. Besøkt 27. august 2007. 
  22. ^ a b Steve Russell (24. mars 2005). «Auteur's Muse». Rolling Stone. Arkivert fra originalen 1. oktober 2007. 
  23. ^ Stephanie Zacharek (6. mai 2005). «Kingdom of Heaven». Salon.com. Arkivert fra originalen 7. august 2007.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 7. august 2007. Besøkt 5. april 2008. 
  24. ^ Nev Pierce (6. mai 2005). «Kingdom of Heaven». BBC. 
  25. ^ a b c d Edward Douglas (14. november 2006). «Eva Green's Envious Role». Superherohype.com. Arkivert fra originalen 28. desember 2007. 
  26. ^ «Kingdom Of Heaven: Director's Cut - DVD Review». Total Film. juli 2006. Besøkt 27. august 2007. 
  27. ^ Edward Douglas (14. november 2006). «Casino Royale Director Martin Campbell». Superherohype.com. 
  28. ^ Joshua Rich (30. mars 2007). «The 10 Best Bond Girls». Entertainment Weekly. Arkivert fra originalen 14. oktober 2013. 
  29. ^ Phil Pirello (29. november 2007). «Very Bad Girls». IGN.com. Arkivert fra originalen 17. oktober 2012. 
  30. ^ «James Bond conquers Empire Awards». BBC News. 28. mars 2007. 
  31. ^ «The Golden Compass». 16. august 2007. Arkivert fra originalen 14. oktober 2007. 
  32. ^ «How HBO’s His Dark Materials Can Avoid Golden Compass Movie Mistakes». ScreenRant (på engelsk). 28. juni 2019. Besøkt 30. august 2019. 
  33. ^ «HBO's His Dark Materials Series Reacts to Film's Religious Controversy». CBR (på engelsk). 25. juli 2019. Besøkt 30. august 2019. 
  34. ^ Joe Utichi (28. november 2007). «Exclusive: RT Visits the Set of Franklyn». Rotten Tomatoes. Arkivert fra originalen 7. mars 2008. 
  35. ^ a b G. Allen Johnson (2. desember 2007). «Role as flying witch lifts Green's profile». San Francisco Chronicle. 
  36. ^ Ian Spelling (5. desember 2007). «Green Completes Franklyn». Sci Fi Wire. Arkivert fra originalen 2. mars 2009.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 2. mars 2009. Besøkt 5. april 2008. 
  37. ^ Steffanie Bottelier (september 2007). «Een vrouw ais Eva» (på nederlandsk). Netherlands Elle. s. 230. 
  38. ^ «Eva Green to become new face of Christian Dior perfume». MI6.co.uk. 6. april 2007. [død lenke]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Eva_Green&oldid=23616008»